Da jeg jobbet som pedagog tidlig på 2010-tallet hadde vi en unik ressurs på småbarnsavdelingen; en firkantet, gul bok med lodne, odde, søte og uttrykksfulle dyrefigurer på omslaget. Boken holdt vi til daglig forvart i et hemmelig skap. Når det oppsto situasjoner hvor de minste trengte ekstra hjelp til å samhandle, mekle eller øve på empati, hentet vi frem denne bokskatten, til allmenn begeistring. Barnefigurenes umiddelbare og uregulerte følelsesrespons var uendelig fascinerende – og sterkt gjenkjennelig.
Empatitrening for barn
Verket jeg beskriver er pekeboken Hvem da? (Gyldendal 2007) av den svenske multikunstneren Stina Wirsén, oversatt til norsk av Elisabeth Bjørnson. Boken samler fire av de beste bøkene fra Hvem-serien, inkludert den humoristiske Hvem kler på seg? (2005) om selvstendighetstrening, den dramatiske Hvem blør? (2006) om det sosiale samspillet innad i en gruppe, og den eksplosive Hvem bestemmer? (2006) som utfordrer de voksnes definisjonsmakt – og argumenterer for barns rett til medbestemmelse.
Hvem da? inkluderer dessuten mesterverket Hvem er sint? fra 2005 som ble gitt ut på norsk i 2007. Fortsatt har jeg til gode å lese en bok om vold som er like opplysende, empatirik og tilgivende som denne. Budskapet et at man kan gjøre feil og fortsatt finne sammen som venner.
Ingen av disse kunstpedagogiske klassikerne er i dag mulig å få kjøpt i Norge. Bokserien har vært bannlyst fra kommersiell handel siden forfatteren ble anklaget for rasisme i 2013.
Svartelistede bøker
Wirséns problemer startet med bokserien De babyfargerike, hvor kun de første fire bøkene Hei, Oi, Au og Bang (2011–2012) er oversatt til norsk. Kort fortalt gikk det galt da forfatteren uforvarende gjenskapte et historisk rasistisk Picaninny-design på en av hovedfigurene sine. Forfatterens intensjon om å ville skape en kvinnelig, svart helteskikkelse hjalp lite når resultatet så tydelig brakte frem den motsatte assosiasjonen hos voksne lesere. Detaljene rundt kontroversene kan du lese om i Katrine Kalleklevs samleanmeldelse Litt for fargerike pekebøker.
Wirsén tok raskt til seg kritikken, og trakk bøkene tilbake, for å deretter gi dem ut på nytt – med en positiv rekonstruksjon av den misforståtte figuren. Lilla Hjärtat ble gjenskapt som Lilla Ärtan, og denne gangen lyktes forfatteren med mangfoldighetsprosjektet sitt. Serien teller i dag ni bøker i Sverige. I Norge er det derimot kun de fire originale (og uintendert rasistiske) Babyfargerike-bøkene som er tilgjengelig på biblioteket. Bøkene ble hverken trukket tilbake eller gitt ut i ny form på norsk. I stedet valgte man å kansellere to gode prosjekter.
Glemt kontrovers
I Sverige gikk heldigvis verden videre. Den skadeskutte forfatteren karret seg tilbake til Hvem-serien, først via bildeboken Liten (Bonnier Carlsen 2014). Boken følger en lignende mal som Hvem-bøkene, men med nye, separate figurer. Boken har også en dystrere palett, med hovedvekt av grått. Liten handler om omsorgssvikt og ble laget på oppdrag for Brottsoffermyndigheten i Sverige. Gyldendal sørget faktisk for å få gitt ut denne boken i 2016, i Gro Dahles norske oversettelse. I 2022 sikret de seg også import av Wirséns Hvor skal Simon bo? som er laget i samarbeid med Redd Barna. Men hvorfor stanse der?
Hvem-serien teller i dag 28 bøker, med det nyeste tilskuddet Vem flyttar? (2026) – som i likhet med Hvem bits (2024) handler om angsten for forandring. Forfatteren deler disse bøkene inn i to underkategorier, fra før og etter kontroversen i 2013. «Hvem 1» består av femten bøker som tematisk topper seg med den trøstefulle Vem är död? (2010). «Hvem 2» handler om generasjonen etter, hvor de opprinnelige figurene har blitt voksne og fått barn. Forfatteren skriver fortsatt like opplysende og nyansert om sosiale relasjoner, og gjør først og fremst småbarnsperspektivet synlig og forståelig. Wirsén behandler negative følelser som sjalusi på en direkte og konstruktiv måte, noe som gjør at barn lettere kan forstå sin egen respons og reaksjoner. Dermed kan også de nå et høyere nivå av erkjennelse.
Hvorfor norske barn skal være fratatt muligheten til å lese disse verdensutvidende bøkene, er umulig for meg å forstå. Tiden er inne for å gi ut den komplette serien på norsk. Salgstallene blir garantert gode.
«Oversett» er en spalte skrevet av Egon Låstad for Barnebokkritikk om oversettelser og overseelser, delfinansiert av Norsk Kritikerlag.
Bannerbilde: Cover av den norske utgaven av Liten (Gyldendal 2016), Stina Wirsén.
Les også: Nina Goga: «Relasjonelle geografier», 30.4.26
