De av oss som fortsatt leser, kan til stadighet lese om lesekrisa. I avisene står det at barn og unge sliter med konsentrasjonen, at studenter ikke klarer å komme igjennom pensum, og at voksne prioriterer skjerm foran bok. Bak all synsingen om situasjonen er det noen harde fakta som gir grunn til bekymring. Kanskje er utviklingen spesielt foruroligende for de yngste. Resultater fra nasjonale prøver i lesing viser at leseprestasjonene til elevene på 5. trinn har gått jevnt nedover siden 2022. Den samme negative tendensen så vi i resultatene fra PIRLS 2021, som måler leseprestasjoner for 10-åringer i 65 land. I begge målingene finner vi flere elever i den nedre delen av skalaen enn tidligere.
Det mest deprimerende resultatet fra PIRLS-undersøkelsen er knyttet til leseglede. I 2021 rapporterte bare 13 prosent at de liker å lese. Dette er en halvering fra 2016. I undersøkelsen ligger norske 10-åringer på bunn blant de 65 deltakerlandene. Samtidig vet vi at det ikke har stått på gode lesetiltak for barn i barneskolealder. Lærerne er opptatt av lesing i klasserommet, og samarbeider godt med ivrige bibliotekarer. Vi hører også om store doser lesemedisin i form av oppfinnsomme leselystkampanjer, men pilene peker likevel nedover.
Leselyst til besvær
Det er ikke leselystkampanjene i seg selv det er noe feil med. Kampanjer som sommerles.no har utvilsomt bidratt til svett mengdetrening i sommerferien, og slik har mange barn lært å holde seg flytende med nesetippen over vannskorpa. Kanskje var det akkurat den sommeren lesegleden ble vekket. Men kampanjene fungerer åpenbart ikke for alle.
I Norge står trivselen og kosen sentralt, og begrepet leselyst truer ingen, verken foreldre, lærere eller politikere. Vi ser for oss glade barn som leser, som verken føler på tvang eller slit. Er det da for brutalt å si at leselysten også krever ferdigheter, at lysten er størst hos noen barn, og at lesing ikke er lystbetont for barn som mangler helt grunnleggende leseferdigheter? Når resultatene så tydelig uteblir, bør vi kanskje innse at leseferdigheter ikke blomstrer fra pur lyst alene. Antakelig er det heller motsatt.
Lesingens mysterium
Må vi helt tilbake til den første leseopplæringen for å finne årsaken til problemene? Jeg tror ikke det. Elevene lærer å lese – teknisk – men mange sliter med å forstå korte setninger og enkle avsnitt, og da blir lesing av hele tekster krevende og demotiverende. Elevene klarer ikke å bruke lesingen aktivt til glede, eller for å lære noe nytt. For å mestre denne evnen må lesingen gå fra å være en mekanisk ferdighet til å bli en meningsskapende aktivitet. Vi som liker å lese, vet at lesing belønnes. Vi får en god opplevelse, vi får tilfredsstilt en nysgjerrighet. All lesing er egentlig små detektivoppdrag: Vi går inn i et mysterium, og kommer ut i den andre enden med svaret – eller nye spørsmål som krever ytterligere utforskning. For voksne, erfarne lesere kan dette spenne fra et spørsmål om åpningstider og priskategorier på Tøyenbadet, via årelang grubling over hvordan egypterne klarte å bygge en gigantisk pyramide på 20 år, til dyp og skjellsettende undring over tro og tvil i Dostojevskijs Brødrene Karamasov.
For unge, uerfarne lesere er det spesielt viktig å vekke nysgjerrigheten før lesingen starter. På bordet ligger det for eksempel en tekst om sopp, illustrert med et bilde av en sjampinjong. Ville våre unge lesere kaste seg over denne teksten? En meningsfull leseoperasjon krever motivasjon, engasjement og en godt trent lesemuskulatur. Sannsynligvis blir sopp-teksten liggende urørt på stuebordet hjemme. Men på skolen kunne lesingen av denne teksten blitt en spennende aktivitet.
Skolen som treningsarena
Er det bare én treningsarena igjen for elever som strever med lesing? Jeg tror det. Skolen kan tilby et rom fritt for digitale distraksjoner. Her er det et naturlig fellesskap av lesere som kan trene sammen. Når elevene skal lese – og det bør de gjøre jevnlig – må det gjøres ordentlig. Les i par eller mindre grupper, og les høyt for å unngå slumselesing. Snakk om det dere har lest, og knytt samtalen til målet for lesingen. Les ulike type tekster, med ulike leseoppdrag. I nesten alle timer kan en god leselærer gjennomføre en leseøkt der elevene leser konsentrert, nøyaktig og med et klart mål.
Er trening et ork? Er skolens mange fagtekster kjedelige? I mine øyne er det et feilspor, spesielt på skoler hvor barn har en lærer som er lesetrener. En engasjert lærer bruker ulike metoder for å gjøre tekster spennende. Klarer lesetreneren å gjøre leseaktiviteten til et motiverende mysterium, er engasjementet hos elevene sikret. Noen tekster kan være gåter som elevene skal løse. Andre kan være klippet i stykker, elevene må reparere dem. Underveis trener de ferdigheter på et grunnleggende lesenivå. Ikke minst handler det om å øke ordforrådet – som er en viktig betingelse for å forstå en tekst!
Svømme- og leseundervisningen på skolen kan faktisk gjøre en forskjell. Alle barn vet at det er gøy å bade når du kan svømme, men det er ikke gøy å dra til leseland hvis du er redd for å drukne.
Kritikerne Heidi Sævareid og Jostein A. Ryen skriver kommentarer for Barnebokkritikk. Om du har tips til problemstillinger vi bør ta opp, send en e-post til redaksjonen@barnebokkritikk.no. Barnebokkritikk garanterer kildevern.
